Fra Zero Trust til Trust Through Verification:
"Zero Trust" er et begrep som ofte misforstås som en sikkerhetsstrategi som indikerer en grunnleggende mistillit til alle. I virkeligheten fokuserer det på kontinuerlig verifisering for å sikre nettverk, enheter, og tilgang til skytjenester. For å fremme en bedre forståelse, kan det være nyttig å vurdere en endring til begrepet "Trust Through Verification".
Vanlige mistolkning av Zero Trust:
Feiltolkningen her er at Zero Trust-prinsippet innebærer en grunnleggende mistillit til ansatte eller medlemmer av en organisasjon. I virkeligheten fokuserer Zero Trust på nødvendigheten av å verifisere tilgang til systemer og data for å beskytte mot sikkerhetstrusler. Det handler ikke om personlig mistillit, men om å anerkjenne at trusler kan komme fra hvor som helst.
Kritikere mener at Zero Trust-strategier er uforenlige med en kultur av gjensidig tillit, og at det skaper en 'militærstruktur' hvor hierarki dominerer over gjensidighet. Dette perspektivet overser at Zero Trust primært er et teknisk sikkerhetskonsept som sikter mot å minimere risiko for datalekkasjer og angrep. Det er designet for å styrke, ikke svekke, den organisatoriske tilliten ved å etablere klare og rettferdige sikkerhetsprotokoller som beskytter alle i organisasjonen.
En annen vanlig misforståelse er at implementering av Zero Trust automatisk fører til en overvåkingsintensiv tilnærming som kompromitterer personvernet. Selv om Zero Trust krever detaljert logging og overvåking av nettverksaktivitet, er målet å sikre datatilgang basert på nødvendighet og minste privilegiums prinsipp, ikke å overvåke ansatte unødvendig.